Text

Om arbeidene:

Hvordan oppfatter vi våre omgivelser?  Hva er det som er med på å påvirke vår forståelse av ”sannheten”? Disse spørsmålene er sentrale utgangspunkt for mine arbeider. Sentrale stikkord er tid, øyeblikk og erindring.I kontrasten mellom det umiddelbare i fotografiet og den langsomme gjenfortellingen i veven finner jeg et møtepunkt som er fascinerende å utforske. Motivet blir så å si tømt for informasjon og det blir opp til betrakteren å fylle ”tomrommene” i historien. Fotografiet overføres til renning med silketrykk, etterpå veves materialet i toskafts/lerretsteknikk.

Om tid:

I møtet med mine bilder undrer ofte folk seg om teknikken. Hvordan har jeg gått frem for å få dette til? Jeg forklarer etter beste evne. Tar ikke det veldig lang tid da? Jo, det gjør det. Ikke bare det å veve, men alle prosessene fra begynnelse til slutt. Bearbeide bilder i Photoshop, overføre til silketrykkramme eller sjablong, overføre motivet til renning, veve og ferdiggjøre. Hva tar lengst tid da? Spør noen. ”Alt sammen” svarer jeg  Da er samtalen naturlig kommet inn på det vesentlige. Tiden. Starten på det hele var interessen for gamle fotografier, og de ugjenkallelige øyeblikk av tid som de representerte. Dette drev meg også til denne teknikken som jeg fremdeles arbeider mye med. Når jeg så etter hvert  byttet ut de gamle forslitte fotografiene med nye, ser jeg at teknikken er begynt ”å stå på egne ben”, og gir meg andre fordeler. Jeg kan bruke nye fremgangsmåter i samme teknikk for å tydeliggjøre mine ekko fra samtiden. I dag når vi konsentrerer oss om å rekke mest mulig på kortest mulig tid, er det et privilegium å få lov til å sette seg ned å veve. Å være i noe som ikke er mulig å gjøre fort, som vil ta enda lenger tid om man prøver å skynde seg. Da ryker nemlig en tråd eller noe kommer i utakt…

Katalogtekst av Marianne S Gathe, kunsthistoriker

Presse